En fridag er ikke å forakte

Det er en ny dag, en av få uten avtaler. Jeg har avtale med meg selv om å gjøre kontorarbeid og husarbeid. Noen blomster burde vært i jorda, og klesvask er helt nødvendig. Men da blir dagen god, jeg har reist meg med hodet opp og bena ned. Ikke alle klarer det, men er fornøyd allikevel. Jeg ønsker alle en særdeles flott dag, og med gode klemmer sendt håper jeg alle får akkurat det.

Utskjelt

Her for noen uker siden, fikk jeg en melding. En person jeg aldri har møtt, klarte å få ut av seg en del stygge ord som ble satt som merkelapper rett i panna mi.

Jeg må si at jeg ble satt ut et øyeblikk, men så tenkte jeg at hvem er du som kan gå i mine sko og fortelle meg hvem jeg er.

Men du vet, en "sannhet" som presenteres fra sakens ene side, er ofte noe som ukritisk blir svelget av en ny, forelsket partner. Jeg har gjort det samme selv og det er helt utrolig egentlig at det er så fort gjort å henge seg på noen utsagn og hisse seg opp såpass at man renner over av ukvemsord. Overfor en person man aldri har møtt liksom?? What??

Jeg har aldri uttalt at jeg er mors beste barn, og jeg har heller aldri lagt skjul på feil valg her i livet, men hva vet denne personen om mine valg og mine steg. Og årsakene til dem........Jeg føler meg som Månen, som sikkert aldri selv har bestemt at den må vise kun sin ene side mot jorda. Hva som foregår på mørkesiden er det nok ingen som egentlig helt vet.

På samme måte kan man ikke dømme en person etter den siden man bare ser, eller som i dette tilfellet bare hører om.

Jeg vet ikke helt hva motivet for denne handlingen var, men jeg tok det egentlig ikke så mye innover meg, fordi jeg synes dette forteller mer om personen som synser ukritisk.

Jeg tenkte egentlig at historien bare skulle være et lite bilde på at det kanskje ikke er så lurt å gå opp en vei med en annen sko uten at man har vært i dem selv. Og da sier det seg selv at veiene aldri blir de samme.

Kanskje lurt å se på verden gjennom mange fasetter

Går sin gang

Drømmelivet i dalen går sin gang. Jeg står fremdeles nedsyltet i esker og poser, søppelsekker og alskens ting og tang. Men vi har begynt å pakke ut, og så ser jeg for meg at vi kan få til et atelier i løpet av sommeren. Dette fordi vi kan få organisert alt som er der inne, og fordi vi trenger dette aller først. Skal man skape egne inntekter, må et atelier til, siden jeg skal produsere en del.

Og så har vi så smått begynt i hagen, og fått sagd ned en gammel tuja, og et par gamle hekker av ubestemt opphav, heldigvis uten pigger. Greit å kunne se litt av husveggen og se om noe må gjøres, kan aldri vite med et gammelt hus.

Og så blir vi vel sittende tilbake med et par rom til eget bruk. Disse har i vinter vært bebodd av stesønnen, men han blir vel å flytte ut i løpet av sommeren. Det gir også litt bedre plass til alle "prylarna".

En stund siden jeg har blogget nå, men jeg håper å få innført dette som en del av mine daglige rutiner, enten det er på denne bloggen, eller på en av de andre.

Ha en finfin mandag alle fine.

Klem fra WenChe

Gratulerer med dagen

Gratulerer med morgendagen.

I dag feires Norges frihet og selvstendighet.

Jeg skal feire sammen med mannen min og hans familie her i dalen min, og gjett da, første året jeg bor her, ble jeg spurt om å være årets 17. mai-taler. For en ære og en glede det er.

I dag har jeg skrevet talen ferdig, prøvelest og tatt tiden.

Så da gjenstår bare forestillingen i morgen.

Det blir ikke tid til å blogge mer nå, så jeg vil benytte sjansen til å ønske dere alle en kjempefin 17. mai.

Klem fra Wenche

Gravsteder

Da er det pyntet til 17. mai på gravene til mamma og pappa. Jeg skulle ønsket de kunne opplevd hver 17. mai mange år framover ennå. Dessverre ble det ikke slik, og det må jeg bare akseptere.

Størst av alt er kjærligheten

Bildet er tatt fra siden All is love på Facebook. I dag trengs kjærlighet, det er atter duket for en dag med innovervendt energi. Den energien har vært så som så i dag, men med hvile og gode tanker til seg selv er det mulig å hele den sårheten som plutselig stikker fram.

Så da er jeg på vei da......

Ha en fin søndag alle, det er utrolig fint om dere bruker den til noe fornuftig, klemmer.

Ta'n helt ut

Noe har skjedd, og det er ikke bare det at jeg er såååå glad for å kunne tilbringe tiden her hjemme i dalen min.

I helga oppdaget vi et kloster og et kapell midt i skogen. Her er stillhet, ettertanke og åndelighet, basert på en gresk-ortodoks tilnærming.........i dag har jeg kommet over musikk og plutselig så jeg snurten av et TV-program om det samme. Noen som har noe å si meg her? Jeg har meldt meg på en uke i november hvor jeg har muligheten til stillhet og ettertanke. Hva den uken vil bringe, har jeg ingen anelse om, men plutselig er jeg ikke angstfylt mer......

Og nå ser jeg en blogg, Hildes verden, og hun tar den helt ut.......og jeg, jeg blir sååå utrolig glad, for jeg tror jeg får motet til å gjøre det samme.......ikke aner jeg hvor den veien fører meg hen heller, men godt er det at humør og humor igjen ser ut til å innta mitt indre.......herlig....kanskje er det roen jeg kjenner som slår positivt ut?

Men fra nå og til evigheten skal jeg slå ut håret......

Lia gård

I går da vi satt hjemme og planla cachetur hadde vi bestemt oss for å reise oppom Lia gård, for å se hva slags sted dette var.......hadde bare så vidt hørt navnet.

Gården ligger langt unna veien, og turen opp dit går gjennom skog og atter skog. Når vi kommer fram åpenbarer det seg et fantastisk sted. Og når vi leser litt mer om stedet, forstår jeg hvilken perle dette er.

Gården ligger høyt oppe i lia med utsikt over Storsjøen.

Rom for gjester.

En av beboerne.

Det er bygd et kloster her.

...og et gresk-ortodoks kapell i skogen.

Det skjedde noe med meg i løpet av det korte besøket her oppe. Jeg opplevde en stillhet som talte til hjertet, en åndelig ro som bare senket seg ned og ga min urolige sjel hvile. Jeg tenkte at hit må jeg igjen.

Les mer her.

Og i dag dukker denne sangen opp via en annen artist jeg søkte på. Da er det fullbrakt.

Min plats på jorden

100 % drømmeliv

Drømmelivet i dalen har vært satt på vent en stund, grunnet jobben som krevde to timer pendling hver vei.

Nå kan jeg gå inn for drømmelivet 100 %, det er fordelen med at jeg nå kan slutte. Men det har vært en knalltøff prosess, fordi jeg til å begynne med følte at selvtilliten sank til under pari og at ingen hadde bruk for meg lengre. Jeg lurte lenge på hvorfor jeg bestandig skal være den som må gå, og hva det er for noe med meg som er så ille.

Slike tanker er veldig ødeleggende, jeg ønsker jo å bruke energien på hva jeg kan, ikke på alt som gikk galt.

Så nå gleder jeg meg til å vende nesa hjemover for godt og til 100 % drømmeliv.

Det lysnet i skogen

Etter en periode igjen med depresjon, handlingslammelse og manglende vilje til å sette i gang med noe som helst, så er jeg nå litt i gang med ting og tang igjen.

Første prioritet nå er å sende av gårde søknad om dagpenger, og endelig ser det ut til at forrige arbeidsgiver har fått orden på skjemaet jeg trenger for å få bekreftet oppsigelsesgrunn. Dette har tatt mange måneder, og har skapt mye frustrasjon og magevondt. Nå er iallefall det borte fra skuldrene.

Andre prioritet er å få tak i inntekter, og jeg søker jobber og følger opp tips om jobber som tilkallingsvikar. Mange sånne er bedre enn ingen jobb det og. Jeg følger også opp forhandlervirksomheten i firmaet mitt.

Så følger vi litt med på finn vedrørende ting som gis bort, og håper at vi skal få napp i bl a et kjøkken som kan hentes ikke altfor langt unna. Er jo viktig å trives hjemme også.

Så det er bare å brette opp ermene og starte på nytt......og på nytt......og på nytt......aldri gi seg, aldri.