Mestring

terskelen for å føle mestring er ganske lav her i Rauland.

Jeg må si jeg allerede har nådd mål som jeg overhodet ikke hadde trodd jeg skulle klare. De lå til og med så langt inne i hukommelsen at jeg ikke kom på at de var der en gang.

Det er ikke sånne store, flotte ting som å sykle Birken eller lignende, men det er de små stegene framover som er det jeg ønsker akkurat nå.

Bl a har jeg hatt nesa under vann uten å holde meg for nesa, det er faktisk ganske viktig når jeg skal svømme, slik at nakken min ikke overbelastes.

Jeg har klatret/gått ned en bratt skråning, riktignok gikk det megasakte, men jeg kom ned, og hadde ikke tanke for at jeg hadde høydeskrekk en gang. Opp kom jeg også, med mange pustepauser, men det gikk, og når jeg kom på flatmark var jeg ikke andpusten heller.

Og det blir mange flere slike muligheter tror jeg.

Opplevelser i Rauland

Prøver å få med meg både natur og kultur her i Rauland.

Lørdag ettermiddag var det åpning av Høstutstillingen 2013 på Galleri Straume i Øyfjell.

Foto: Wenche Myrvang Tangen

Hovedutstiller er Enok Gjermundsen fra Skien, som maler flotte og detaljrike naturbilder:



Her er et eksempel. Bildet er lånt fra hjemmesiden til Galleri Straume.

Tone Jorunn Tveito sang så vakkert.

Foto: Wenche Myrvang Tangen

De tre bildene over er tatt i området rundt AiR, det er jo denne utsikten vi er vitner til hver dag, men selvfølgelig ikke alltid i så fin høstsol som her.

Her er bilder fra søndagens fisketur.....fisk ble det og, ved Bitdalsvatnet

Fra Bitdalsvatnet. Foto: Wenche Myrvang Tangen

Bratt sti ned, og opp att. Men vi klarte det. Foto: Wenche Myrvang Tangen

Stien i skogen. Foto: Wenche Myrvang Tangen

Levd liv

Jeg har brydd meg om mange mennesker i mitt liv, og mange av dem vet jeg bryr seg om meg.

Men så har du dem da som tilsynelatende går helt opp i en, for så å feige ut når de finner det for godt. uten å si noe om hva som plager dem, uten vilje til å jobbe for et forhold eller en relasjon, og hvor man havner i en situasjon hvor man plutselig står der alene.

Men takke meg til, det har vært mitt livs beste øyeblikk......for de som bryr seg har jeg jo ennå i livet mitt.

Takk og lov.

Kort innpå

med høsthilsen fra Rauland i Telemark hvor jeg prøver å rehabilitere meg. Dette er det mest fantastiske stedet jeg kan tenke meg å gjøre dette på, her er flott natur, flotte mennesker både brukere og ansatte.



Ønsker alle en fortsatt fin høst....siden jeg skal ha litt ro vil ikke denne bloggen bli oppdatert så ofte i perioden framover.

Ikke god nok

I dag hadde jeg en oppklarende time hos fysioen......som egentlig er psykomotorisk fysio og har brukt alle timene på å prate......og det er jammen det viktigste som har skjedd meg.

I dag oppklarte jeg hvorfor jeg av og til føler at jeg ikke er god nok. Tror det har med forholdet til pappa å gjøre.......fordi han ikke VAR der, og fordi jeg lurte på hvorfor.

Jeg er veldig lik pappan min, så dette er et tveegget sverd, sjø.......

Av han har jeg arvet musikken, folkemusikken, felemusikken............det er så vakkert.......

I dag oppdaget jeg at jeg VAR bra nok, det er nok å være MEG.

Mobbing

Jeg hører så mye om mobbing om dagen, om ungdommer som via anonyme mobilapp'er mobber hverandre til døde. Forferdelige greier.

Jeg lurer ofte på hva som foregår inni hodene på de som mobber andre, og ikke minst at unge mennesker som overhodet ikke burde ha tenkt tanken på å tenke ut alle de alvorlige truslene, allikevel kommer med de forferdeligste utsagn.

For den som mobbes kan et helt liv bli ødelagt, om det rekker så langt i det hele tatt.

Tenk om vi kunne sett det unike i hverandres hjerter, da hadde vi kanskje behandlet hverandre med respekt.

Tenk om alle kunne være et lys for andre istedet for å skape mørke.

Enveisbillett.... for now

Vi er på vei oppover dalen igjen, og med oss har vi sønnen som har enveisbillett nå.......for denne gang. Flyttelass er med, full bil og full henger.......en sønn med godt humør og stor evne til å spre glede, erte og le.

Bølgen

Skal være sikkert og visst at de kommer. Både de gode og de mindre gode. Psykomotorisk tilnærming går ut på å forsterke følelsen, la den fylle hele kroppen og virkelig kjenne på den og om mulig sette ord på den.

Jeg har valgt å bruke psykomotorisk tilnærming når følelser som sinne og angst strømmer gjennom kroppen. Og tro det eller ei, de forsvinner liksom ut i lufta. Jeg sitter kanskje igjen med en beskrivelse av følelsen, det er kanskje en person som har forårsaket noe som gjør meg sint der og da. Da kan jeg jo gi vedkommende en virtuell upper cut og bli ferdig med hele greia.

Herlig!!

Ønsker alle fine en god dag i morgen.

Julereportoar

Da har man litt julereportoar på lager. 

Blir en utrolig fin julekonsert i år vet jeg, her har publikum noe å glede seg til. 

Og ja, det skjer i Sollia naturligvis. Den som kjem får sjå....og høre.......Solvang er stedet, 7. desember. kl 15 er tiden.

En liten Midthun-nisse på Gamlebrua får være den lille starten på jul.......

Ambivalens

Jeg leste akkurat et innlegg på en blogg om at det burde være helt greit for jenter å vise fram kroppen sin på bilder i sosiale medier. Denne jenta hadde nok trent seg opp og gjort en virkelig innsats for å få den kroppen hun hadde. Det var det hun ville vise fram, og hun ville gjerne at jenter skulle være stolte av kroppen sin uansett størrelse.

Dette er så gode intensjoner, og jeg prinsipielt så enig. Jeg har vokst opp i en tid da kvinner virkelig kjempet for å bli verdsatt, de brant sine BH'er på bål og slåss mot pornoindustrien, og ville ha fram sin verdi som menneske.

Jeg er fremdeles der, at jeg gjerne vil se på både kvinner og menn som mennesker, og jeg er fremdeles av den oppfatning at det ikke er store forskjellen på oss. Vi føler, ler, gråter og elsker på samme måte om vi får lov å være i balanse med oss selv og vise våre menneskelige sider. Er vi i likevekt har vi også respekt for andres integritet og vi nærmer oss når det er greit for det mennesket vi møter.

Problemet i dagens samfunn er at det fokuseres så mye på vellykkethet på alle, og da mener jeg ALLE områder at vi ofte blir opptatt av verdier som fremmer materialisme (for vellykkethet har jo en pris) og egoisme. Vi tar for oss av "livets goder" og glemmer kanskje våre mer sårbare sider. Og glemmer vi oss selv, er det fort gjort å ikke huske så mye om andre heller.

Jeg har et ambivalent forhold til det å vise seg fram, vil så gjerne at vi kan være stolte av den vi er, og like oss selv for det. Men må det legges ut på nett........der blir det liggende til evig tid, og det kan misbrukes. Og det finnes mennesker der ute som ikke takler å bli påvirket av nakenheten som finnes overalt, og som tror det er bare å ta for seg. Som ikke respekterer grenser.

Kanskje er det en annen kamp vi må kjempe, for fellesskap, likeverd, og respekt for andre mennesker. Kanskje vi må gå sammen istedenfor å kjempe kampen for mennesket? Og er det da så nøye å måtte vise seg fram overalt? Må man, holder det kanskje om kjæresten og vennekretsen kan beundre prestasjonen?

Jeg bare spør, og er fremdeles i tvil om hva jeg skal mene.

275 år

I dalen har vi en vakker liten fjellkatedral, en liten barokkirke som har oppnådd den anselige alder av 275 år.

Vi hadde gleden av å bidra under jubileumsgudstjenesten. Her er Corvus Corax som framfører Kirken den er et gammelt hus, Litle Fuglen og Sollia-sangen.

Jeg steppet inn på grunn av et fravær og sang Spelemannen av Elverumsforfatteren Åsmund Sveen, med egen melodi.

Gratulerer

Jeg må bare få gratulere svigersøster Ellen Marie og mann Hans med Norsk Mat- og Kulturpris 2013. Fantastisk flott at nettopp dere fikk prisen, stå-på-mennesker med stor tro på det dere holder på med. Så dette er veldig fortjent. Utrolig glad på deres vegne.

Innflytningklart

Ja, da er alt gjort klart til at en ny herremann skal komme flyttende....Neida, jeg har ikke byttet ut mannen i huset......det er sønnen som kommer for å bo hos oss i en periode.

Vi har ryddet etter forrige beboer og gjort klart for den nye.......yngstemann har behov for en roligere periode i livet sitt, og det er derfor best at han flytter hit.

Veien videre blir planlagt etterhvert.

Vi ønsker ham iallefall velkommen hit.

Etterlate meg noe fint

Det fine i dag er rett og slett at jeg har avlyst alle avtaler og prioritert meg selv. Det trengtes faktisk og jeg har da fått gjort kontorarbeidet jeg hang sånn etter med.

Og så venter jeg på min kjære, vi skal spise sammen og ha resten av kvelden sammen. Det blir nydelig godt. Sofakroken neste.......

Ha en fin lillelørdagskveld alle fine.

Skjæringspunkt

Dagen i dag tilbringes fremdeles i søvnig tilstand, og jeg slites mellom å bare sove og på den andre siden gjøre dagen virksom. Skal jeg late som om jeg er opplagt og se om hjernen tror på det?



Kanskje kaffe hjelper?

Prøver meg fram litt og ser an......MÅ få begynt på kontorarbed her..... rett og slett......

Påfyll

Jeg trengte denne stille stunden alene for å få godt påfyll etter dagen i dag, og finne ut hva dagen i dag skulle lære meg.

Når jeg ser tilbake, så har ikke dagen bare vært fylt av mørke. Jeg har vært sliten, kroppen har hatt behov for hvile.



Og dagen i dag har da vært litt god også. Jeg fikk meg bl a en fin tur med stillhet på kirkegården og fikk tatt noen fine bilder i klart høstvær av vår vakre kirke. Noe trakk meg dit, kanskje var det stillheten som trakk det lengste strået. Bilder kommer senere.





"The only way to heal yourself was to understand. 
Understand the love or the hate or the cowardice, or the impulsiveness, the lack of will of the one who hurt you –
The circumstances that twisted them, the influences that warped them 
And when you forgot yourself and saw the others with pitying comprehension, saw their tortured motives, a white, healing peace descended upon you.
Your betrayal became an impersonal one, like a bridge giving way when you crossed it, lightning, a motor collision –
You were in the way and you were damaged –
That was all.
It wasn't meant for you.
When you understood, you were released into a new freedom and wisdom 

Mary Schumann"



Jeg har lært at jeg må komme tilbake på banen. Men jeg trengte en påminnelse om de blå dagene - og lytte til hjertet.

Og jeg skal på alle måter komme tilbake. :-)

LIvsgledestedet - butikken i dalen

Jeg sa i forrige innlegg at bloggbutikken til Livsgledestedet er et faktum. Mer om dette kan du lese her.

Velkommen inn!

Foto: Wenche Myrvang Tangen

Blue blue is my day

"first thing that you notice 
is the light across the floor 
but when you wake on all-four's 
you want to close the door 
no new reflection 
that shines when you're alone 
and all the time you lost......
will eat you more and more 
... and all the time you wanted 
doesn't want you anymore"

synger Darker My Love

Dagen i dag har vært blå og tåkete, jeg har vært sliten og har vel fått en påminnelse om at hardkjør akkurat nå ikke er særlig lurt. 

Men jeg prøver igjen jeg da, vil så gjerne og har lyst til så mye.

Litt om det kommer i neste innlegg.

Foto tatt fra nettet.

Mandag, ny uke og gjennomføring av planer

En riktig god mandag alle sammen,

denne uka er det tid for å gjennomføre en del planer, eller rettere sagt, starte gjennomføringen av en del planer.

Nå er Livsgledestedet i gang med 3 prosjekter, og en presentasjon av disse vil bli lagt ut på bloggen Livsgledestedet - butikken i dalen.

I dag er det kontordag, for å få oversikt over det som skal gjøres, både på jobb og privat.

Ønsker alle sammen en finfin høstdag og en flott kommende, ny, blank og skinnende uke.

Uro i natten

Tror det strømmer på med litt mye å tenke på igjen. Nå er det bare av det positive slaget, men det har lett for å bli urolig når det baller på seg for mye. Så natten har vært preget av å sove og våkne om hverandre. Jeg har lagt meg på tvers med hodet mot katten, for å få ro....det førte til at jeg sovnet, men våknet etter en stund. Jeg har prøvd teknikkene jeg bruker hos fysioterapeuten ved å la stresset strømme ut i kroppen og "forsvinne", og jeg sovnet ja, men våknet da også.

I morgen blir det kontordag for å få sortert ut det som ligger der. Det blir godt.

"Fall seven times, stand up eight!"