Som datteren min sier: "Vi mister tilknytningen til mitt andre hjem nå, mamma." Ja det er jo sant det, nå er det ingenting igjen av den nærmeste familien, og dermed mister vi litt av vår tilknytning hit.
Vi pakker sammen det som har vært i leiligheten her, og det føles både vemodig og rart at siste rest av generasjoners liv og samlede gjenstander nå er på mine hender.
Jeg skal forvalte det som er igjen på beste måte, og stille ut skattene i vårt eget hjem. Jeg skal sette æren i å minnes det som var, og fortelle historiene så langt jeg kjenner dem videre til mine barn.
Vi får et nydelig hjem når alt er på plass, så mye kan sies. Men planer må tilpasses økonomien, og så må det tas etterhvert.
Vel vi er da nesten i rute.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar