Prosjekt kjeller

Vi har en kjeller med mye fuktighet og mugg, og dette må vi gjøre noe med før vinteren setter inn.
Som vanlig har vi ikke råd til all verden, men vi skal da få det til på et vis.

Drømmemannen har nå begynt å forberede ballet, og har flyttet ut alt, revet alle hyller, her inkludert en gammel potetbinge og avdekket hull og andre uhumskheter.

Med lånt høytrykksspyler skal han nå gå løs på å vaske ned veggene. Så blir det vel å støpe i sprekker og hull, før han skal bruke Betongtett som malingsunderlag og fukt- og muggstenger.

Deretter håper jeg vi skal få et par rom som er mer hyggelige enn de er nå. Jeg regner med at golvfliser og murmaling skal gjøre susen. I et rom blir det lagringsplass for alle mulige oppbevaringsbokser, glass og krukker, det andre rommet er vaskekjeller.

Og så må vi ha ny trapp, vi skal gjøre den mindre bratt ved å lage en ny kjellernedgang fra gangen oppe.

Jeg gleder meg til å få gjort dette, og er veldig spent på om Betongtett holder det den lover. Det skal jeg komme tilbake til godtfolk, sammen med omtale av flisene vi valgte, fargene vi har brukt osv.

Tror det blir bilder når alt er ferdig jeg.

Tro på deg selv

Tro på deg selv.....for mange er dette et vanskelig foretagende. De lever i en verden av dårlig selvtillit med påfølgende handlingslammelse.

Jeg har vært der selv, helt til nå nylig. Jeg har vært der veldig lenge, ja faktisk mange år. Og jeg har prøvd mye for å komme meg opp, og har følt meg neddynget av problemene som stod i kø i en endeløs lang rekke.

Jeg sov gjerne bort de dagene det stod på som verst, jeg var så sliten, og alt var sammenpresset i en modellkittklump som hadde blitt brun fordi alle fargene hadde blandet seg i den. Jeg klarte ikke skille ut noen som helst.

Jeg fant på et eller annet tidspunkt ut at jeg ikke kunne ha det slik, fordi jeg ikke kunne kaste bort livet mitt lengre-. Jeg søkte hjelp og fant en super dame som har hjulpet meg med å slippe ut alle disse vonde følelsene, og sakte, men sikkert har jeg merket en endring. Jeg begynte å systematisere livet, papirene, problemene, og få prosessene i gang. Jeg er ikke så langt nede i gropa lengre og er på en måte nå i en nøytral sone, hvor jeg egentlig er fri for den gamle smerten. Jeg er klar til å ta sats, til å gjøre noe ut av livet, og komme meg videre og oppover.

Jeg tror på meg selv og skal få tak i det jeg ønsker meg, fordi jeg har fortjent det.

Det har du og!!

Hjerteklemmer fra Wenche

Nytt i gangen

I dag har jeg fått stæsjet opp litt i gangen vår, jeg hadde så lyst til å få inn andre farger, og valget falt på nyanser av burgunder, lilla, og rosa. Her kommer et bilderas:

Hverdag

Jeg er glad det er helt hverdag med sine små og store opp- og nedturer. Jeg sier helt hverdag, for nå blir det bare Drømmemannen og meg igjen her med de dager vi skal ha sammen.

Selvfølgelig skal vi stille opp for våre voksne barn, vi skal hjelpe dem og snakke med dem, de har jo sine ting alle tre.

Men hverdagene skal bestå av oss to, med frihet til å gjøre det som passer, være helt oss selv hjemme i huset og bruke det som base for det livet vi lever på utsiden.

Jeg ser fram til en framtid med min kjære.

Grip gledene så de kan gripe deg

Overskriften til dette innlegget henter jeg fra en side på Facebook......

Jeg begynte dermed å tenke litt over hva som gir meg glede......og jammen kommer jeg over en blogg om hverdagslykke også.......

- dele gode stunder med min kjære



- de gangene jeg kan være sammen med ungene



- sitte på en strand å høre bølgeskvulp og se på solnedgangen



- høre furutrærnes kroner suse i vinden

Foto: Wenche Myrvang Tangen

- se mektige fjell

- ha evnen til ord, bilder og toner

- samvær med de beste vennene



- gode, fortrolige samtaler



- muligheten til å oppmuntre andre mennesker



- kos med kjæledyret

Foto: Wenche Myrvang Tangen

- gå ut i dagen og ta inn klær som lukter av frisk luft

Ny dag

Er dagen i dag første dag i resten av mitt liv, eller er det bare en ny flopp......jeg sliter fremdeles med å starte planleggingen og sette meg mål. Og å gjennomføre dem, ser ut til å være en Marsreise unna.

Men det hjelper ikke å sitte å dømme seg selv, og det er også kun meg som kan sparke meg over dørstokken. Dørstokkmila er den lengste mila i verden, det kan jeg underskrive på. Jeg kjenner jo at jeg trenger mer sunnhet, mer mosjon og motivasjon.

Jaja verden, jeg har da startet med å bestemme meg for å respektere meg selv. Et steg.......

Er det noen som har gode råd for hvordan komme i gang?

Klemmer fra WenChe

As you wish . . . so shall it be . . .

As you wish . . . so shall it be . .