En vakker dag

At vi bor i et fantastisk land er jeg klar over, men det er nesten ingenting som slår utsikten mot Rondane (en helt objektiv subjektiv oppfatning). Vel, bedøm selv, her er et par bilder:

I dag har vi bestemt oss for å bli øltestere, selvutnevnte vurderer vi ulike sorter etter vår egen oppfatning av hva som er bra. Vi startet i kveld med to sorter, begge faktisk kjøpt på den lokale nærbutikken i bygda vår. Han har litt å by på den karen.

SÅ vi koser oss og nyter livet her i dalen. Ha en nydelig fredag og helg folkens. La livet leke noen øyeblikk, det gjør ikke vondt, og man kan til og med bli glad av det.

Nyttårsfortsettelse

Istedenfor nyttårsforsett, kan jeg bruke ordet nyttårsfortsettelse. Før jul bestemte jeg meg for å sette i gang for alvor med prosjekt rydding, og mesteparten av rommene (skap og skuffer) ble tatt. Nå har jeg begynt på et av kottene, og slik vil det fortsette til vi rett og slett er ferdige. Da har vi forhåpentligvis også vært innom uthus og garasje. Vi foretar i første omgang en slags grovsortering, og prøver å plassere ting i nærheten av det rommet de hører hjemme. Finsorteringen må komme i neste omgang.

Og alt av rot som andre legger fra seg, legger jeg bare i en egen eske, så får de ta fatt på det selv.Slik slipper jeg å ergre meg over andres rot.



Og her effektiviseres det.......

Nytt for meg...

....er det som vi pakker opp igjen etter en lang ferd i esker og sekker. Noe av det så langt tilbake som i 2012. Det er alltid julekveld når vi rydder og pakker ut.

Helg i Sollia

Jeg er ingen kløpper på data, langt derifra, og av og til skapes det "noe" som jeg ikke  helt vet hvordan oppstår (les: ikke vet hvordan jeg får til, fordi jeg ikke vet hvilke knapper jeg skal trykke på på PC'en).

Men her kommer en historie - En helg i Sollia av undertegnede.

Nå skal jeg snart ta helg og da er det bare å komme seg hjemover, i dag til svigermor, som vi tar oss av litt ekstra i dag.

Ha en fin torsdag alle sammen.

Swing it magister!

At humør og følelser svinger, ja det er en kjent sak i mitt hode.

I forrige innlegg klaget jeg over manglende kommunikasjon med mannen. Men i går kveld løsnet det. For det første så tok min kjære initiativ helt av seg selv, og han hadde disket opp med te og litt å bite i når jeg kom hjem sent i går kveld. Dette sammen med klemmer og kjærtegn, bidro til at stemningen snudde helt om.

For det er jo en kjensgjerning at jeg vet at ting snur, og jeg vet at jeg er mer åpen når jeg blir møtt med god kommunikasjon.

Gratulerer til oss i dag med 32 (minus 30) års bryllupsdag. I dag er det 30 år siden vi giftet oss første gang. Det ble et langt opphold før vi giftet oss igjen, Men vi kan alltids benytte alle anledninger til å feire kjærligheten.

Hvor er gleden?

Jeg lot meg skli inn i en liten depresjon i går kveld, stedet der alt er negativt og hvor jeg ikke ser noen lysning.

Trøsten er at det bruker å være slik når jeg grubler på noe og ikke helt vet hvordan jeg skal ordlegge meg. Som vanlig hadde jeg nær sagt er det mannen jeg lever med som får det. Han kommuniserer ikke, er det meg det er noe galt med? Nå kan han jammen komme selv! Slike ord kverner rundt i hodet. På den annen side har jeg faktisk surmulet hele uka, har hatt små angstanfall og utsatt betaling av regninger og rydde opp i papirene mine. Blir for mye da tror jeg.

Så innser jeg at det er jeg som har ansvar for å ta det opp, for dette må vi snakke om. Mangel på kommunikasjon må tas med en gang, hvis ikke utarter det seg og kan fort bli et uoverkommellig problem.

Så når den avgjørelsen er tatt, velger jeg gleden.

Men selv om jeg velger gleden så trenger jeg også:

2 års bryllupsdag

I går hadde vi 2 års bryllupsdag. På denne datoen giftet vi oss for 2. gang, nesten på dagen 30 år etter vi giftet oss første gangen.

Vi feiret med kakao og boller...

Gratulerer med dagen kjære husbond.