Første måling og veiing

Da er første måling og veiing unnagjort. Må si jeg var utrolig spent i dag, men det har gått riktig vei. 0,8 kg ned og mål redusert med 5,5 cm på ca 3 uker er et respektfullt stykke arbeid.

Så klapp til meg og alle dere andre som strever med vekta.

I går fikk jeg også et godt tips om å begynne å affirmere (forestille meg) at jeg er en tynn og sprek person. For det er nemlig slik at hjernen mer enn gjerne forteller kroppen at den bør veie like mye som hjernen er vant med at den gjør. Så hvis en person veier 100 kg så får hjernen kroppen til å gjøre som den sier i minst 3-5 år etter vektnedgang. Derfor går vi så fort opp i vekt. Så derfor starter jeg nå med å affirmere.....skal ikke lure meg nei!!

Været

Nydelig vær her....men jeg må se fra inne....jaja..

Det handler om å skrive...

Jeg har den senere tiden ofte tenkt på hvorfor jeg skriver, spesielt etter at jeg har gitt ut diktbok og leserne/lytterne har kommet med tilbakemeldinger.

Det er ulike dikt som faller i smak virker det som, og det er bra, for da har jeg kanskje litt bredde på det jeg skriver.

Jeg har også fått høre at jeg skriver folkelig, og da blir jeg også glad, for jeg ønsker at folk flest skal sitte igjen med noe de kjenner seg igjen i.

For min egen del skriver jeg selvfølgelig for at det er så mange ord som vil ut, og som bare må få komme ned på papiret. Jeg har selvfølgelig også en opplevelse gjennom det jeg gjør, jeg skriver om det som har betydning for meg.

Andre må tolke det som de selv måtte ønske, men klarer jeg å få det til å bety noe for noen, ja da er jeg mer enn lykkelig.

Jeg føler meg priviligert som har evnen til å formidle gjennom dikt, da sier man alt og samtidig ikke så mye.

Kjemsjøen en dag i april, foto Wenche Myrvang Tangen

Kjære Gud...

Jeg deler dette diktet med dere i dag, det er ment som en trøst til alle som kjemper og bærer sorg i hjertet (og for alle andre):

Kjære Gud.

Har du en ledig engel du kan sende meg i dag?

Du trenger ikke sende hele hærskarer,
bare en
med forsiktige fottrinn,
for jeg er litt usikker,
men send meg en
med bredt vingespenn,
for jeg trenger bærekraft.

La engelen gli
på solas første morgenstråler.
Du skjønner
jeg trenger
så sårt til englevakt
akkurat denne dagen.

Ragnhild Bakke Waale

Foto: Wenche Myrvang Tangen

Fred

I heimen hadde vi en liten disputt på lørdag. Ting som hadde vokst for lenge, måtte ut, og som en geysir for det opp i lufta.

Jeg er en fredselskende person, og konfliktsky som bare det. Jeg mener alt kan løses med samtale, og kanskje en tur ut i naturen for å rense tankene og roe seg ned. Så jeg forsvinner rett og slett fra stedet.

Kanskje har det noe med min fortid å gjøre, for jeg mange ganger ble trengt inn i et hjørne, og var nødt for å svelge atskillige kameler for å i det hele tatt være noenlunde oppegående den dagen.

Jeg diskuterte dette med en venninne og her om dagen og hun kunne fortelle at hun er like konfliktsky som meg, og reagerer på samme måte. Iallefall en trøst!

Jeg har altså tenkt på dette med fred, og jeg kommer nok alltid til å være en fredselskende person, som heretter skal bli bevisst på at jeg bringer fred med meg der jeg ferdes. Kanskje var det gaven i det hele, å lære å sette pris på denne egenskapen, og ikke lenger se ned på seg selv for at en er slik skapt.

Ny uke.....

Ny uke her jeg sitter en tidlig mandag morgen, våken to timer før tida.....det må utnyttes, og etter litt Facebook og blogglesing, så finner jeg nesten alltid noe som inspirerer til et innlegg.

I dag er jeg opptatt av her og nå, omtalt til det uendelige, kanskje kjedelige. Men det er viktig å huske dette i alle sammenhenger.

Jovisst har vi planer, ukeplaner osv, og det er alltid hyggelig å ha ting å se fram til. Men det aller viktigste er å leve hele tiden, alle disse små øyeblikkene som gir lykkefølelse i kroppen, eller av og til ubehag, vi må gjennom dem også. Så lev alle øyeblikkene, MED kjærlighet.



Ønsker alle en fin mandag og en fin ny uke. :-)

Arme, syndige menneske

Jeg gjorde nettopp noe som lettet humøret mange hakk, en kjapp handlerunde på nett kan være utrolig givende.

Hva har jeg gjort, uæææææhhhhh, det føles skremmende og deilig på samme tid.

Smelt, elsk, smask, dette har jeg hatt lyst til kjempelenge.....eller rettere sagt, jeg har hatt lyst på kjempelenge.

Akkurat nå svever jeg, følelsen er helt nydelig, skikkelig lykkefølelse.....fælt å si det, men det er faktisk slik.