Velkommen

Velkommen - og takk for at du stakk innom. Her rår det positive (og av og til det som er vanskelig). Jeg har tanker om så mye, men mest om alt som skaper glede i sjel og sinn, de optimistiske, lyse tankene, som mange ganger har reddet meg fra å gå under. Ikke tro at jeg bare har opplevd medgang, men jeg har snudd motgangen til lærdom. Det er på en måte den som har gjort meg til den jeg er. Ellers blir det vakre omgivelser, godord til familie og venner og alt som ellers forskjønner livet.

mandag 18. mars 2013

Tidlig, ja.....


God morgen alle fine, ufattelig, men sant, 6-toget fra Atna, er'e mulig? :-). Da er iallefall huet opp og bena ned, og starten på dagen føles god. Kaffe har jeg fått i otta og om den ble drukket i ørska, så hjalp den dog litt allikevel. Lev øyeblikket, og grip dagen, og vern om dine, det er aldri mulig å vite hva framtida bringer.
Bilde: God morgen alle fine, ufattelig, men sant, 6-toget fra Atna, er'e mulig? :-). Da er iallefall huet opp og bena ned, og starten på dagen føles god. Kaffe har jeg fått i otta og om den ble drukket i ørska, så hjalp den dog litt allikevel. Lev øyeblikket, og grip dagen, og vern om dine, det er aldri mulig å vite hva framtida bringer.

Årsak og virkning

Jeg har ikke alltid gjort valg jeg ikke angrer på. Samtidig blir man litt "immun" mot enkelte ting i lange perioder, dvs at varer den perioden lenge nok, vil en gang virkeligheten trenge inn.

Jeg gikk og tenkte på vei til toget i dag at jeg begynner å bli litt asosial, og det er noe jeg ikke ønsker å være. Men er det noe som prøver å gi meg et budskap, skal jeg skifte retning?

Jeg lever for det meste inne i meg selv for tida, og det tar lang tid (litt for lang, spør du meg) før planer blir igangsatt, og jeg er i gang med noe.

Dette er sykt irriterende, og jeg føler jeg kaster bort tiden. Noe holder meg igjen, men hva?

Og ingenting ellers blir gjort heller, har jeg for mye å tenke på?

Jeg melder meg litt ut av verden på en måte, og det er sirup, sirup, sirup. Pføy!!

søndag 17. mars 2013

Kjærlighetens opp- og nedturer



Ja, forhold går opp og ned, og Kjærestemannens annerledesholdninger til ryddighet og interiør går av og til på nervene løs. Da kan jeg med hånda på hjertet si at om jeg ikke akkurat hater ham (DET er å ta for mye i), så liker jeg ham heller ikke noe særlig.

Nå må jeg si at en ting jeg har mast med i lang tid, nemlig det å sette stolene inntil bordet etter at vi har spist, plutselig ble gjort i dag. Jeg måtte jammen blunke to ganger da både han og Kjærestesønnen gjorde dette. What? Akkurat da elsket jeg dem begge overalt på jord.

Og så kan jo hjertet svømme over av kjærlighet til mannen jeg har funnet tilbake til, fordi han er så snill og god og jeg vet at hos han kan jeg være akkurat meg selv.

Ja, kjærlighetens veier er uransakelige, også i Drømmedalen.

Ha en flott søndagskveld videre.

Klem fra

WenChe

Jeg deltar på Give away

....som ikke er ofte. Men disse pannebåndene som Venke Synnøve på bloggen Garn og barn lager, falt jeg for, og lyset som passer perfekt til påske hadde vært gull å vinne.

Se link her. Tillater meg å legge ut bilde av pannebånd og lys.



Og sjekk hjerteknappen, den har jeg ønsket meg.







torsdag 7. mars 2013

Lengsel

Lengsel nr 1: Stupe oppi morgenens første kaffekopp. Drikkes med kjærlighet til kjære mannen som alltid lager den.
Lengsel nr 2: Komme seg på toget og ha plass med tilgang til strøm slik at jeg kan jobbe på toget. Sove? Hva er det? I dag, utvelgelse av dikt til opplesning på lørdag, og bilder til fotogruppa.

Kjære alle sammen, ha en finfin fredag, gjør noe ut av dagen din. I morgen er den forbi.

Kvinnedag og jubileumsdag



Først og fremst, gratulerer til alle kvinner med Kvinnedagen, gratulerer til alle menn, mange av dere stiller jammen opp for oss. Gratulerer til alle mennesker, det er en menneskerett å være menneske, uavhengig av kjønn.

Jeg er stolt av å være menneske, jeg er ikke så opptatt av kjønn, så lenge jeg opplever mine dager som ålreite. Jeg har ingen dager med vold, jeg vet at jeg kan gå gjennom resten av livet og ha det så bra som jeg bestemmer meg for å ha det.

Jeg føler med dem som ikke har det så bra, og det er dessverre slik at mange kvinner lever under helt forferdelige uverdige forhold, i mange land ikke verdt mye, i Norge skjer også det samme for mange kvinner.

Derfor trenger vi denne dagen i aller høyeste grad.

Denne dagen traff jeg også min kjære mann for aller første gang. I 1980, på Grundsetmart'n, på Gråberg........Gratulerer til oss.

Kvinnedagen



Mange kvinner og ikke minst barn opplever vold i nære relasjoner. Altfor mange. Vi hører om de alvorlige tilfellene hvor en sjalu eks har drept, hvor barn er mishandlet til døde. Mor blir medskyldig for ikke å ha grepet inn.

Jeg lurer på hvor mange av de som roper høyest om "hvorfor går hun ikke?" og "hun må dømmes" som egentlig vet hva det vil si å leve i forhold der selv brun saus blir en trussel. Jeg bare spør.

Så kvinnedagen trengs i aller høyeste grad. Kanskje spesielt i forhold til temaet vold. Likelønn eller 6 timers dag er ikke skadelig, det finnes faktisk viktigere ting å bruke kreftene på.

Alvorlig hilsen


WenChe