Lavturbo

For mange dager i ro skaper hos meg en rastløshet som er nesten uoverkommelig. Det rare er at den ikke vises utenpå, og det er en ganske kinkig situasjon.Inni meg raser ting i turbofart, mens på utsiden er det totalt blottet for handling.

Da må man psyke seg opp og prøve å komme tilbake til livet på den normale siden. Hverdagslivet, og sparke seg selv bak. Dette er faktisk ganske vanskelig.....

Ikke lett å vite hva man skal gjøre med det heller.....

Kind of...

Må komme over på denne veien:

God Påske!

Da er det påskeferie for min del, og det skal bli skjønt.

Det blir hjemmepåske i år også, trives da så godt hjemme at det holder med dagsturer. Den ene sønnen kom på besøk i går, mens den andre kommer onsdag i neste uke. Vennebesøk står også på tapetet. Jeg håper kanskje vi får til en cachetur, men det får vi se på.

Ellers skal jeg bare lade opp til et program som blir travelt nok litt senere denne måneden, med to utenlandsturer på tapetet.

Så da vil jeg bare ønske alle en riktig god Påske og så blogges vi.

Takknemlig

Jeg er så takknemlig for at jeg lever det livet jeg gjør nå. Jeg er så priviligert som opplever kjærlighet og omsorg. Vi lever et godt liv her i dalen.

Kor Øst i vesterled

Kor Øst, det fantastisk, feiende, flotte prosjektkoret som ble til i 2012, startet av driftige østerdøler som skulle til Irland, må vite.

Jeg ble med i 2014, og deltok på en heidundrende sommerfest før alvoret begynte med samlinger på Skjerdingen Høyfjellshotell.

Streng dirigent er Inger Pernille Stramrud, eller Nille som hun kalles, ei dame med eviglang fartstid i norsk kormiljø, og som hører det meste som er feil.

Vi skal snart i vesterled, sindige døler skal synge skjorta av kiltkledde skotter som er villig til å låne øre til våre vakre stemmer.

Onsdag 15. april setter vi kursen mot Aberdeen, Skottlands tredje største by. Allerede samme kveld skal vi ha konsert sammen med et lokalt kor i Holburn West Church.



Torsdag setter vi oss i en buss til Inverness. På veien skal vi besøke Royal Lochnager Distillery, med smaksprøve, og stopper i Culloden, hvor det avgjørende slaget mellom skotter og engelskmenn fant sted i 1746.

Om kvelden er det konsert i Old High Church.



Fredag er det tid for avreise mot Edinburgh, og på turen skal vi til Loch Ness og Urquhart Castle. Kanskje får vi hilse på Nessie, sjøormen?

Lørdag og søndag blir det konserter i hhv St. Gile's Cathedral på The Royal Mile, og i Great Hall på Edinburgh Castle.

I tillegg blir det skotsk aften, omvisninger, og det er duket for en opplevelsesrik tur med en utrolig herlig gjeng. Oj som jeg gleder meg.

Kjære "mormor"

Hei,

jeg er Pus, og jeg er en fin katt kan du tro. Mor og far sier at jeg har en fantastisk personlighet, ja, de kaller meg til og med "dronning". Det går rett til hodet mitt kan du vite, jeg blir rett og slett ganske innbilsk.

Så da tillater jeg meg å se litt ned på verden da, der jeg som regel ligger på favorittplassen min, oppå mamman min.

Jeg tror du hadde likt meg jeg, mormor, du som var så glad i katter. Ja, du har jo kanskje dine katter der oppe i himmelen, for der har du vel møtt dem igjen. Men jeg ville altså så gjerne sende en liten hilsen til deg og de andre pusene der oppe.

Du hadde nok svart på mine rop, når jeg kommer mjauende opp trappa. Og jeg hadde nok fått ligge i armkroken din til jeg var fornøyd. For ikke å snakke om at jeg hadde fått kokt fisk noen ganger i uka.

Og du hadde sikkert blitt overlykkelig om du hadde blitt "oldemor" til noen fantastisk flotte pusunger.

Jaja, det er lov å drømme "mormor"

Jordisk klem fra Pusen på Stenvang

Årning og reda

Ingen tvil om at jeg påvirkes sterkt av å ha det ryddig rundt meg, ha orden i papirer og systemer for hvor alt skal plasseres. Det er så utrolig viktig å ha det i orden.

Prosjektet i dag er å få ryddet ferdig gjesterommet og blårommet, da vi får gjester i Påsken. Sønnene kommer hjem, og så får vi gjester Skjærtorsdag.

Dette innebærer også rydding i papirer.

Gjesterommet har fått ny dobbeltseng, og der skal det res opp og gjøres koselig, har egentlig ikke så mye igjen, det skal ryddes i et skatoll som er plassert der, og jeg tror jeg vil erstatte skatollet med noen hyller. Bilder skal henges opp og det skal vaskes. Det kommer egen reportasje derfra.

Blårommet må ryddes, og her er det masse rot og papirer som kan kastes, jeg kan ikke ta vare på alt slik jeg har gjort tidligere. Der hyllene jeg nevnte i avsnittet over står, blir det plass til skrivepulten eller keyboardet. Det henger en varmovn på veggen, denne skal jeg få mannen til å ta bort, da blir det bedre plass helt under vinduet.



Ha en finfin dag alle sammen, vi blogges.

5 om dagen

5 om dagen forbindes oftest med frukt og grønnsaker, og er viktig å få i seg.

Jeg tror kanskje at om dagen kan brukes til mer - 5 gleder om dagen, 5 ting å være takknemlig for om dagen, 5 blomster om dagen, 5 fine ting å si om dagen

Bare fantasien setter grenser.

Inspirasjon

Dette bildet inspirerte meg til noe lignende. Har nemlig to vaskevannsfat jeg kan bruke. Bilder kommer.

Når det er som mørkest......

Brenda Burke

Jeg synes disse bildene er så utrolig vakre. Fine farger, harmoniske motiver og ja...bare noe som går til hjertet.

Sykedag

I dag ville ikke kroppen være slik jeg vil den skal være. Så det ble en hjemmedag på meg i dag. Ikke det at jeg har det så ille, det er bare allergi/forkjølelse, men det tar på så mye av dagen er brukt på å sove. Tror kroppen sier fra når nok er nok, og at det da er verdt å lytte til den.

Denne uka har jeg begynt å bruke en app som beregner kalorier. Denne gir meg faktisk motivasjon til å holde styr på kaloriene og maten jeg spiser. Du finner den her.

Jeg må bare gjøre noe med vekta, jeg har høyt blodtrykk og høyt kolesterol, og jeg tror ting bedrer seg om jeg går ned i vekt. Har prøvd så mye, men har ikke klart det. Tror kanskje det er greit å gjøre dette på egenhånd, starte med vektkontroll og håpe at trening blir lettere etterhvert.

Helgeoppdatering

Denne helgen har gått med til litt forskjellig, og det var først i går at jeg fikk slappet av.

Fredag var vi oppe hos sønnen med et flyttelass igjen. Vi har jo så mye stående at vi kan utstyre både den ene og den andre med diverse. Litt hektisk ble det, for Kjærligheten skulle avløse i fjøset hos geitene på ettermiddagen. Men vi fikk lesset ut og satt fra oss det vi hadde med. Gardiner fikk han og og det blir jo straks litt koseligere. Men når mor vil innrede og gjøre det ennå koseligere, da stritter han, minimalist som han er.

Vi fikk jo kost oss på fredag kveld da med fredagstaco og øl, og vi spiste i stua. Hadde en hyggelig fredagsdate med andre ord.

Lørdag kunne vi ønske velkommen til korseminar, som er en slags forlenget øvelse, da da fikk vi sjansen til å øve på konsertprogrammet for neste lørdag. Og etterpå fikk jeg sjansen til å sitte med en eminent musiker og fikk innspill på arrangementer til melodier jeg har laget. Utrolig hva den jenta kan.

Søndag flatet vi ut på sofaen, dvs vi kom oss faktisk ut på årets første gåtur, og var ute en halvtimes tid. Det er nok når muskelsmertene slår til.

Her kommer noen bilder.

Bekken som avgrenser gamle Sollia kommune, egen kommune i 100 år, fram til 1964. Hva framtiden bringer, vet vi ikke.

Snøen smelter sakte men sikkert, og åpenbarer budet om vår. Avdekker naturens kunstverk.

Gamle redskaper har hatt sine glansdager.

Ikke langt unna oss renner Atnaelva. Det finnes mange bruer, Tangbrua fra 20-30 tallet er en av dem.

Isroser - og glitrende smykker.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Grundsetmartn

"Hau nå er det martn, hau nå er det spell"

Helgen som gikk kommer jeg aldri til å glemme, jeg tror lattermusklene har trimmet for lang tid framover. Maken til fantastiske mennesker å være sammen med og feire med, har jeg ikke vært borti.

Og den som fikk ideen om å servere lørdagens hotellmiddag med barneselskap som bakteppe, bør løftes høyt til værs.

Kl 19 troppet vi opp utenfor spisesalen, og hvilket syn møtte oss når vi kom inn: det var dekket til barnebursdag med papptallerkner, legoklosser og partyhatter.

Og velkomstdrink på tåteflasker. Du verden, det tok helt av, og resten av festen skal ikke gjenfortelles i detaljer her. Det eneste jeg kan si er at de som var med var fulle av gale påfunn, og ablegøyer, og at replikkene satt løst i munnen.

Innimellom fikk Kjærligheten og jeg tid til å finne geocacher, og vi bestemte oss for å finne noen i sentrum. Som allikevel tok tid, siden vi skulle innom en de steder for å finne svaret og korrekte koordinater. Så vi vimset vel rundt et par timer for å fullføre.

Den første cachen vi begynte på, Stolpersteine GC4RP9D  tok oss med inn i et svart kapittel i både Norgeshistorien og Elverums lokalhistorie, nemlig deporteringen av jøder til Tyskland under krigen. Elverum har sin egen familie som delvis ble utryddet. Jeg vokste opp i Elverum, men her ble jeg kjent med en for meg ukjent og meget trist lokalhistorie. Takket være en meget servicevennlig ansatt slapp vi allikevel til og kunne etterhvert logge cachen. 

Den neste vi prøvde oss på var Elverommet GC40ZH1. Dette er en cache hvor vi må innom en rekke skulpturer foran Rådhuset og i parken nedenfor. Hele området er kalt Elverommet, derav cachens navn. 

Også interessant lokalhistorie. 

Gamlebrua GCMCG2 er et av landemerkene i Elverum, og her ligger den i all sin prakt.

Vi fant flere også, men disse imponerte mest.

Alt i alt en helg som inneholdt masse gøy, masse god mat og god tid til å slappe av.

Takk til alle gode venner, bekjente og Thon Hotell Elverum for en herlig helg. 

Gangen opp til 2. etg

Her har vi ikke gjort annet enn å henge opp bilder og en hylle, i påvente av påbygging da det meste skal rives og gangen skal gjøres større.

Det går an å lage det trivelig rundt seg for det.

Her en liten titt, mesteparten av bildene er arvegods.

Tap ikke motet du kjære

* Tap ikke motet du kjære *

Tap ikke motet du kjære,
for da er det dyreste tapt.
Gud har en lekse å lære, 
hvert menneskebarn han har skapt.

Bakom de tyngende gåter
og skjebnens forvirrede lek,
er der en vilje som råder,
en visdom som alltid vet veg.

Du skal kun bie og bede,
og bede og bie på ny.
Når solen er aller lengst nede,
da bær det mot morgengry.

Det kors som har tynget din nakke,
kan blive din rikeste sang.
Og da kan det skje du vil takke
for det som du gråt for engang.

Svend Rehling 1948.

Tilgivelse

I dag hadde min kjære begynt med middagen til jeg kom hjem. Jeg burde bare takket ja, men istedenfor gikk jeg rett i kjelleren og ble sur og mutt. Nå skal det sies at akkurat det var mest for at vi manglet en del kommunikasjon. Men altså kjelleren var det og kjelleren ble det.

Så gjelder det da å komme seg såpass at topplokket stikker opp over vannflaten, og da er tilgivelse et bra våpen. Mot mismot og triste tanker.

Så da gjør jeg det da, tilgir min kjære for å komme videre. Det var tross alt ikke noe å ta sånn på vei for. Det hadde vært verre om han ikke hadde gjort noe.

Så det så.

Kjæresten min er tross alt ikke så ille lell, hihi.

Blir du sur om du ikke får det som du vil?

Det er mars, det er vår!

Sånn ser det ut utenfor vinduet mitt på jobben.

Mye snø ennå, det er noe i lufta og det varmer godt her jeg sitter av sol.

Tussete av mindre!!

Lyst på

FireKing Glassware

I bloggen Cathrines kreative hjørne så jeg altså boller i glass.

Og undersøker jeg nærmere finnes det litermål, kjevler og servise i samme stil. Men det var altså dette bake- og kjøkkenutstyret jeg falt for.

Lurer på om jeg kan få tak i dette noen gang.

Her kan du lese mer om dette merket.

Perfeksjonismens bakside

God tirsdag.

I dag et alvorlig innlegg om våre fasader, det presset vi legger på oss selv og hva som skjer når det rett og slett blir for mye.

Jeg har vært der selv, møtt den såkalte veggen, og det til tross for at jeg egentlig ikke har vært redd for å vise mine mindre gode dager og de følelsene som følger med. Hva da med dem som aldri sier noe, men presser seg selv til det ytterste.

Det må gå galt, det må toppe seg og sprekke en dag, og den dagen er ikke vakker, det kan jeg love.
Det blir for mye, og plutselig står man der og får ikke gjennomført noenting. Her har man ansvar for barn, hus, jobb og hjem, og mange andre baller i lufta man skal prøve å ta ned. Og alle rollene skal man fylle og være perfekt til fingerspissene. Og alt ansvar legger man på seg selv, for ingen andre klarer jo den jobben. Jo selvfølgelig gjør de det, men det er farlig å spørre, å delegere.

Ja, det må smelle en vakker dag. Hva da med oss rundt? Jo vi blir som regel overrasket når reaksjonen kommer, og tenker kanskje "ta deg sammen", "hva går av deg?". Hva gjør vi når en person ikke orker mer? Kanskje har vi avtaler med vedkommende, hva hvis vedkommende ikke orker å delta?

Vel, det eneste de rundt etter min mening kan gjøre er å støtte. Lytte. Snakke med. Ikke formane. Ikke presse. Bare være der.

Og til deg som er langt nede, prøv å være god mot deg, slipp til de rundt deg - det er håp, det er muligheter. Ting tar kanskje tid, men det er et lys der fremme.

Ha en god, nærværende dag alle sammen.

Glimt fra stua vår

Vi har ikke gjort noen omfattende oppussing av stua etter at vi flyttet inn, men vi måtte få malt og gjort litt småtteri, bl a tettet en dør. Men det er andre rom som trenger det mer, og vi har prioritert dette så lenge stua ser nogenlunde grei ut.

Det har imidlertid vært sparsomt med noe på veggene, men siden jeg rydder for tida, så finner jeg bilder og annet jeg ønsker å ha framme. Så da har vi hengt opp litt her og der.

Her får dere et glimt:

Ikke sikkert at lyset er det beste, men det får briste eller bære.

Ha en fin mandag alle sammen.